Keirin – sykkelløpet som ble milliardindustri

Den japanske Keirin øvelsen - som ble OL-øvelse

Av Harald Bundli

Mange kjenner keirin som en baneøvelse som kjøres i VM og OL. Men denne keirin-øvelsen er egentlig bare en modifisert utgave av den som startet opp i Japan i 1948. Bakgrunnen for sykkeløvelsen var ikke først og fremst å utvikle en ny idrett, men å skape en form for lovlig pengespill som kunne bidra til å finansiere gjenoppbyggingen av landet.

Den japanske regjeringen bestemte at det skulle bygges 70 velodromer, noe som gjorde keirin til en av fire såkalte gambling-sporter i Japan hvor publikum kunne spille penger på utfallet. Navnet keirin betyr «sykkelløp» på japansk.

Banene er annerledes enn de man kjører på i Europa

I dag kjøres keirin-ritt ukentlig på rundt 48 utendørsbaner rundt om i Japan. Syklene som brukes, er av stål, og alle er like. Velodromene varierer i lengde, men er stort sett mellom 300 og 400 meter. De har også flatere doseringer enn det man er vant til fra baner i Europa og USA.

Syklene de bruker er av stål- og alle er like

Ni ryttere kjører sammen i hvert heat, og distansen er rundt 2000 meter. Løpene starter med at en derny-pacer ligger foran feltet og øker farten sakte, men sikkert, opp mot 50 km/t. Paceren forlater banen når det er 600 meter igjen. Da begynner spurten.

Må informere om taktikken

Før løpsdagen må rytterne avsløre taktikken sin, slik at gamblerne skal få vite om rytternes planer. Gamblerne får også informasjon om rytternes låromkrets, blodtype, form og astrologiske tegn. Tidligere var gamblerne til stede på velodromen og spilte, mens de i dag stort sett sitter i store spillehaller eller følger rittene på egne TV-kanaler hjemme i stua.

Gamblerne sitter gjerne i spillehaller og følger rittene

Store inntekter

Gamblerne kan spille på vinneren, de to beste, de tre beste og ulike kombinasjoner av ryttere. De aller beste rytterne tjener over 10 millioner kroner i året, mens gjennomsnittslønnen ligger på rundt 700 000 kroner.

Det er svært få av disse rytterne som kjører internasjonale mesterskap på banen. Men Koichi Nakano, som var en av de beste keirinrytterne i Japan på 1970-tallet, viste at de japanske rytterne også kunne hevde seg internasjonalt. Da han prøvde seg i sprint-VM for profesjonelle, vant han hele ti VM-titler på rad, fra 1977 til 1986.

Koichi Nakano

Det er i dag rundt 2600 profesjonelle keirinryttere i Japan. For å bli en av disse må man gjennom en keirin-skole, Japan Institute of Keirin, som varer i elleve måneder.

Keirinskolen er en blanding av militærakademi og treningsleir. Dagen starter klokken 06.30 og avsluttes klokken 22.00. Treningsdagene kan bestå av sykling, løping eller trening i treningsstudio.

Fra skolen treningsinstitutt

Elevene lærer om taktikk, teori og løpsregler i klasserommet – og selvsagt gjennom praktisk trening på banen. De må også lære alt om sykkelmekanikk.

Rytterne har ikke lov til å bruke mobiltelefoner, har ingen tilgang til e-post og kan ikke bruke sosiale medier. Studentene kan ringe hjem én gang i uken fra en telefonautomat.

10 prosent av søkerne kommer inn

Skolen tar hvert år inn rundt 100 ryttere, valgt ut blant mer enn 1000 håpefulle gjennom en rekke fysiske og mentale tester. Det spiller ingen rolle om en søker i det hele tatt har syklet tidligere. Skolen mener at den kan gjøre hvem som helst med de riktige egenskapene til en keirinrytter.

Alle rytterne er kledd fra topp til tå med sine egne farger

Det hender også ofte at idrettsutøvere fra andre idretter søker seg til keirin. Friidrettsutøvere, basketballspillere, skøyteløpere og volleyballspillere er blant dem som har ønsket å bli keirinryttere.

Hvert år blir også et lite antall internasjonale syklister håndplukket og invitert til å kjøre keirin-sesongen i Japan. De må da gjennom et to ukers lynkurs.

Den nederlandske banesyklisten Harrie Lavreysen, som har vunnet en rekke VM- og OL-gull, var i sommer i Japan etter å ha blitt invitert til å kjøre en rekke keirin-ritt. Han vant hele 18 av de 19 løpene han startet i. Totalt tjente han rundt 800 000 kroner på disse løpene.

Harrie Lavreysen var i sommer i Japan og kjørte keirinløp

Det ene løpet han ikke vant, var samtidig det mest lukrative. Det ble vunnet av engelskmannen Joe Truman, som også var der på invitasjon. Premien var på rundt 250 000 kroner. Lavreisens tredjeplass ga ham cirka 100 000 kroner.

Totalisatorspill også i København

Også på Ordrupbanen i København var det totalisatorspill. Dette begynte allerede i 1888, samme år som banen åpnet. Danmark var i mange år det eneste landet i verden hvor det ble drevet totalisatorspill.

Inntektene fra totalisatoren var med på å finansiere dansk sykkelsport og ble en av bærebjelkene i dansk banesykling gjennom flere tiår.

1985 ble det siste året med totalisatorspill i Danmark. Interessen hadde dalte, sakte, men sikkert.