Det skulle arrangeres 6-dagers-ritt på Kampen

En flott innendørsvelodrom sto nesten ferdig i 1928 på Kampen i Oslo

Foto: Faksimile fra Dagbladet ( rettet opp med KI)

Her har du en sykkelhistorie som for de aller fleste er helt ukjent. På slutten av 1920 tallet sto det en nesten ferdig innendørsvelodrom i Oslo klar for bruk, men som aldri ble syklet på. Her er historien:

Ettersom «6-dagers rittene» på bane var svært populære i USA og ute i Europa på 1920 tallet, var det noen investorer i Oslo som mente at det kunne være et potensiale for slike ritt også i Norge.

De hadde selvsagt fått med seg at arrangørene på disse «6-dagers rittene» tjente gode penger. En av grunnen, var at tilskuerne kunne spille penger på rytterne. Dvs. totalisator-spill som man i dag har på traverbanene. Planen var at banen skulle så ferdig i 1928.

I denne store hallen på Kampen ble velodromen bygd

Muligheten til å få bygd en slik innendørsvelodrom, kom etter at Christiania Stål gikk konkurs. Det sto da en ledig hall på hele 1100 mål på Kampen like ved Jordal. Investorene bestemte seg da for å bygge en 333 meters velodrom med plass til 18 000 tilskuere. På indrebane skulle det være restaurant, og i enden av hallen skulle det bygges en gedigen teater og kinoscene. Dette skulle bli Oslos nye storhall med sport og underholdning. I tillegg skulle det utenfor hallen bli tennisbaner, utstillingshall, fornøyelsespark og en stor friluftrestaurant.        

 Faksimile fra Dagbladet i 1927                   

Den danske verdensmesteren på bane Thorvald Ellegaard, ble leid inn som konsulent for velodromen. Sykkelfolket var selvsagt i ekstase, og flere store ritt ble satt opp på terminlisten. Blant annet norsk og nordisk mesterskap. 

Men straks banedekket på 250 meter var ferdig, stoppet alt opp. Det som manglet før alt var intakt, var tribuner pluss at det måtte fjernes et par bærestolper i svingen.

Faksimile fra Aftenposten desember 1927

Grunnen til at det stoppet opp, var fordi entreprenøren først fikk nei til øl og alkohol servering. Men etter lange og harde forhandlinger, fikk de et foreløpig ja til servering, men bare for et år av gangen. Med dette i tillegg til at alt ble for gedigent, endte det med at de ga opp hele prosjektet. Det kom et forslag om å flytte velodromen utendørs, men det ble aldri noe av. Banen ble i stedet hugget opp og solgt som ved. (Akkurat som velodromen på Hamar i 1993).

At prosjektet ble skrinlagt, ble en stor skuffelse for sykkelfolket, som da gråt sine tårer og ba på sine knær om Oslo kommune i stedet kunne bygge en utendørs velodrom.

Utrolig nok, fikk de et ja, og året etter sto en utendørs tre-velodrom ferdig på Dælenenga.  

Utendørs velodromen på Dælenenga sto ferdig i 1929, og ble brukt fram til krigen i 1940