Wilhelm Henie - verdensmester på bane i 1894

Det var slik at hver enkelt rytter hadde sine egne pacere

Alle vet kanskje ikke at Norges første verdensmester på sykkel heter Wilhelm Henie. Han vant VM på bane i Antwerpen i 1894 – det andre året verdensmesterskapet ble arrangert.

Wilhelm Henie ble født i 1872 i Kristiania og kom fra en velstående familie. Allerede som 17-åring viste han et stort talent på sykkelsetet.

Fra starten av trente og konkurrerte Wilhelm på grusbanen på Bygdø som vi ser på bilde - før den fikk tredekke i 1894

På denne tiden var banesykling den viktigste konkurranseformen, ettersom veiene i Norge stort sett bare var enkle krøtterveier.

Wilhelm Henie her som en talentfull 17 åring

Ettersom familien hadde god råd, kunne Wilhelm være heltids syklist. Om vinteren bodde han i England, hvor han kunne trene og konkurrere mot de beste rytterne. Han trente to økter om dagen – én på landeveien og én på banen.

Wilhelm trente og konkurrerte på forskjellige baner i England

Det første bane-VM ble arrangert i Chicago i 1893, mens det første landeveis-VM ikke ble arrangert før i 1927.

Norge får en verdensstjerne

Wilhelm Henie konkurrerte etter hvert over hele Europa og ble regnet som en av verdens beste banesyklister.

I det første VM-et i Chicago stilte han ikke til start. Reisekostnadene til USA ble for høye, samtidig som Norge ennå ikke hadde noe eget sykkelforbund.

Wilhelm øverst på startlinjen - her fra et ritt i Holland

Året etter, da VM skulle arrangeres i Antwerpen, bestemte Henie seg for å delta. Gjennom sine kontakter i Danmark fikk han hjelp til å stille under det danske forbundet, samtidig som han kunne representere Norge.

På denne tiden besto bane-VM av bare to øvelser: sprint og 100 kilometer med pacere. Henie mente han hadde størst sjanse på 100-kilometeren.

I et slikt løp syklet rytterne bak pacere, som skulle hjelpe dem med å holde høy fart. Pacingen kunne foregå med tandemsykler – med to, tre, fire eller fem ryttere.

Her en firer tandem som pacer rytteren

Henie hadde imidlertid ikke noe eget pacerteam.

«Sterk som en stålfjær»

Wilhelm Henie gjorde VM-forberedelsene sine i England. Der kunne han både trene og konkurrere mot mange av verdens beste ryttere.

De engelske avisene skrev stadig om nordmannen og om hans muligheter i VM. Henie ble omtalt som en stor outsider til VM-tittelen på 100 kilometer.

En av beskrivelsene lød:

«Henie er en fryd å se på, denne tapre lyslugede nordmannen med sin hvite trøye. Om kroppen er liten og slank, er den sterk og spenstig som en stålfjær.»

Avisene la også merke til at Henie hadde begynt å spise havregrøt, noe de mente tydet på at han ønsket å styrke benmusklene.

Bygdøbanen får tredekke

Da Henie kom hjem fra England, hadde Bygdøbanen blitt renovert. Den hadde fått et tredekke av furu og 2,5 meter høye doseringer. Banen kunne nå med god grunn kalles en velodrom.

Henie - til høyre på bilde på Bygdø-banen

På enkelte ritt kunne det være opptil 20 000 tilskuere til stede. Blant dem var også kong Oscar II.

Sykkelsporten i Norge var nå i rivende utvikling. Banesykling var blitt en av landets mest populære publikumsidretter. Tusener møtte opp for å se de norske syklistene konkurrere mot utenlandske rivaler, og Wilhelm Henie var en stor publikumsfavoritt.

Dunlop hadde flere pacerteam som vi ser på bilde . De reiste rundt og pacet ryttere som kjørte på Dunlop dekk

Henie hadde forberedt seg grundig til sitt første VM. Ettersom distansen var hele 100 kilometer, hadde han også trent mye på landeveien.

VM i Antwerpen

I VM i Antwerpen hadde Wilhelm Henie stor tro på egne muligheter.

På den 400 meter lange velodromen i Antwerpen skulle rytterne sykle hele 250 runder. 17 ryttere stilte til start.

Wilhelm foran til venstre i startfeltet

Da startskuddet gikk, la Henie seg bak engelskmannen John Green og hans firer-tandem.

Det gikk unna. Allerede halvveis i løpet var det bare seks ryttere igjen. Tre hadde brutt, mens to hadde vært involvert i krasj.

Henie merket etter hvert at Greens pacere ble mer og mer slitne. Plutselig ga de seg.

Det betydde at det ville ta litt tid før et nytt pacerteam kom på banen. Henie bestemte seg derfor for å kjøre for fullt og forsøke å slite ut Green.

Rytterne med pacer-teamene sine

Etter at Green hadde ligget på hjulet hans i flere runder, prøvde Henie å få engelskmannen til å være med og dra. Men Green nektet å ta føringer. Han var tydeligvis «på stålet».

Da et nytt pacerteam kom ut for å hjelpe Green, dukket det samtidig opp et nederlandsk pacerteam. Henie forsto raskt at de var kommet for å hjelpe ham.

Han visste at nederlenderne ikke hadde noe godt forhold til engelskmennene, og at de ønsket at han skulle vinne.

Det endte med at Henie og de nederlandske pacerne kjørte fra Green. Publikum jublet, hoiet og svingte med hattene da nordmannen tok ledelsen.

Da Henie passerte målstreken, hadde han kjørt fra Green med hele 13 runder.

Dermed ble Wilhelm Henie Norges første verdensmester i all idrett.

Utestengt som amatør

Banesporten var utrolig populær- både i Europa og i USA

Etter VM syklet Henie en rekke baneritt rundt om i Europa og satte flere verdensrekorder.

I et ritt i Nederland vant han blant annet et stort gulvur. Henie valgte å selge trofeet fordi det var for stort til å ta med hjem til Norge.

Problemet var at det var ulovlig for amatørsyklister å selge premier og trofeer for å omsette dem i kontanter.

Da dette ble oppdaget, mistet Wilhelm Henie amatørlisensen i ett år.

Da han fikk lisensen tilbake, rakk han akkurat å delta i VM i Köln i 1895. Her ble han nummer tre, til tross for at han ikke hadde deltatt i noen ritt før mesterskapet.

Ny utestengelse

Rett før Henie skulle delta i VM i København i 1896, ble han igjen utestengt. Denne gangen fikk han to års karantene fordi han hadde fått dekket noen hotellopphold i forbindelse med ritt i Nederland.

At dette var ulovlig, var han ikke klar over.

– Dette var nytt for meg, da jeg vet at alle de utenlandske rytterne som besøker og kjører ritt på Bygdøbanen, får oppholdet dekket. Hvorfor skulle ikke også jeg få dekket oppholdet mitt når jeg fikk tilbud om det i Nederland? skal Henie ha sagt.

Utestengelsen ble en stor skuffelse for Henie. Han var fast bestemt på å vinne VM-rittet i København.

Nær en ny VM-tittel i Paris

Fra ca. 1900 ble pacer-syklene byttet med pacer-motorsykler

For Wilhelm skulle det gå flere år uten VM-deltakelse, hovedsakelig på grunn av utestengelsene.

I VM i Paris i 1900 skulle han forsøke å ta revansje.

Da Henie kom til Paris, fikk han en avtale med et fransk pacerteam. De skulle ha godt betalt, men Henie hadde ikke noe valg dersom han skulle ha gode muligheter til å vinne.

Løpet startet over all forventning. Etter 75 kilometer ledet Henie med mer enn en halv runde.

Men da de hadde syklet rundt 80 kilometer, røk kjedet på pacermotorsykkelen.

Slik foregikk rittene med motorsykkelpacere

Dette fortalte Henie selv etter uhellet:

– Etter at kjedet på pacermotorsykkelen røk, måtte jeg kjøre alene i mange runder på tunge utvekslinger mens jeg ventet på at de skulle komme opp med en ny motorsykkel. Da den først kom, hadde flere ryttere passert meg. Jeg klarte imidlertid å ta igjen flere, men ikke Louis Bastien fra Frankrike. Jeg ble derfor bare nummer to. Men hadde det ikke vært for uhellet, hadde jeg med letthet vunnet VM.

La opp i 1904

I 1904 valgte Wilhelm Henie å legge opp som syklist.

Etter hvert giftet han seg og fikk datteren Sonja. Hun skulle senere bli Norges store kunstløpsstjerne. Sonja Henie vant hele ti verdensmesterskap og tre olympiske gullmedaljer på rad.

I tillegg til å vinne OL- VM-gull, ble Sonja Henie er stor skuespiller i Hollywood. Hennes far Wilhelm var i alle år henne manager.

Før Sonja Henie ble en verdensstjerne på skøyteisen, hadde faren Wilhelm allerede skrevet norsk idrettshistorie.

I 1894 ble han Norges første verdensmester.