– Det ble nesten slik at jeg mistet gleden ved syklingen
Van Aert - en svært populær rytter i proffeltet Foto:Corvos
Wout van Aert er en av sykkelsportens største profiler. Tidligere i år tok han en av karrierens største seirer da han vant Paris–Roubaix foran Tadej Pogacar.
Men selv om han er en av de største stjernene både i Visma–Lease a Bike og i det internasjonale sykkelfeltet, har også belgieren opplevd tøffe mentale utfordringer som følge av alvorlige velt.
Velt vi altfor ofte ser på TV'n fra proffrittene Foto:Corvos
Som tidligere omtalt er det stadig flere ryttere som sliter med traumer etter større ulykker i feltet. Det er derfor ingen tilfeldighet at UCI jobber intensivt med å forbedre sikkerheten i sporten. Van Aert er blant dem som har hatt utfordringer etter flere voldsomme krasj. Til Domestique Cycling forteller han om hvordan ulykkene påvirket ham.
Wout van Aert i front av feltet i Paris-Roubaix Foto.Corvos
– Etter å ha vært involvert i flere alvorlige velt ble jeg mer redd enn tidligere for å kaste meg inn i spurtene. Jeg var faktisk splittet mellom å være glad for at jeg ikke krasjet, og frustrert fordi jeg ikke turte å finne den riktige posisjonen i spurten, sier Van Aert.
– Det ble nesten slik at jeg mistet gleden ved syklingen, spesielt fordi jeg ikke turte å kjøre fullt ut på grunn av frykten for å krasje.
Her fra fjorårets Giro d'Italia da han van en etappe Foto.Corvos
Van Aert erkjenner at problemene med posisjoneringen ikke handlet om fysisk form, men om mental nøling i de avgjørende øyeblikkene. Til slutt fant han imidlertid en løsning.
– Det viktigste steget for meg var å erkjenne at jeg ikke lenger tok de største risikoene, uten å se på det som noe negativt, forklarer han.
Van Aert - her sammen med lagkameraten Jørgen Nordhagen Foto:Corvos
Et viktig vendepunkt kom i mai 2025, da Van Aert tok en følelsesladet etappeseier på grusveiene inn mot Siena under Giro d'Italia. Seieren på rittets niende etappe fikk en ekstra betydning med tanke på det han hadde vært gjennom.
– Det er ikke mange seire som kan måle seg med den følelsen. Jeg får gåsehud bare av å snakke om det, sier Van Aert.
– Det var en vanskelig periode som til slutt førte til noe positivt. Jeg lærte meg å tenke annerledes når jeg skulle posisjonere meg i spurtene.
