Da veiene var for hest og kjerre - ikke for syklister
Fram til ca.1900 var veiene i svært dårlig forfatning for syklistene
Sykling24 vil innimellom skrive litt om sykkelhistorien. I denne saken handler det om landveisrittenes begynnelse i Norge.
Den første sykkelklubben i Norge var Kristiania Velocipedklubb, som ble stiftet i 1882. Helt fram til 1895 ble det i Norge nesten bare konkurrert på flate grusbaner. Årsaken var at veiene var i dårlig forfatning. De fleste var kjerreveier for hest og kjerre, ettersom bilen først kom til Norge rundt 1900.
I 1882 ble Kristiania Velocipedklubb stiftet som den første i Norge Foto:NCF
I 1894 ble det imidlertid bygd en trevelodrom på Bygdø i Kristiania, dagens Oslo. Den var i bruk i ti år.
Centralforeningen for Udbredelse af Idræt arbeidet samtidig iherdig for å få i gang landeveissyklingen der forholdene lå til rette for det. Foreningen bestemte blant annet at minimumsalderen for å konkurrere skulle være 18 år, og at syklene måtte veie minst 15 kilo.
Et av de første rittene ble arrangert på begynnelsen av 1890-tallet. Starten gikk fra femkilometersteinen på Bygdø, videre forbi Sandvika og opp Sollihøgda, med mål ved skysstasjonen Vik.
En syklist fra 1895 Foto:NCF
I Trondheim arrangerte Trondhjems Velocipedklub sitt første landeveisritt i 1895. Rittet var 33 kilometer langt og gikk fra Ler til Stavne. Ivar Dahl vant på tiden 1 time, 6 minutter og 33 sekunder.
Sekretariatet var stort på rittene rundt 1900 Foto:NCF
I 1898 arrangerte Diana Cycleklub i Kristiania et såkalt ordreritt i Drøbak. De 17 rytterne som stilte til start, fikk alle utdelt en skriftlig «ordre» som skulle bringes med rundt løypa. Ved hver post måtte deltakerne skrive ned en kort rapport om ruten de hadde syklet, veiens tilstand og hvor fremkommelig den var.
En typisk sykkel fra årene før 1900. Syklene hadde da fastgir
Arrangøren hadde også engasjert en løytnant fra Hærens sanitet, som undersøkte rytternes helsetilstand ved innkomst. I rittrapporten sto det:
«Torolf Andersen talte rolig, men hadde en rødsprengt ansiktsfarge. Hr. Holte var svært tørst, mens William Gade var skjelven i bena. Gunnar Strøm talte stakkato, mens Oluf Christensen hadde svak puls. Carl Ege svettet sterkt, mens Hr. Kolseth var likblek.»
Når klubbene skulle arrangere ritt, måtte de søke amtmannen om tillatelse. Det man særlig fryktet, var at syklistene skulle forstyrre den vanlige ferdselen, som den gang stort sett besto av menn med hest og kjerre.
Wilhelm Henie vår første verdensmester, da på bane i 1894 Foto:NCF
Da velocipedklubben i Moss i 1899 glemte å søke amtmannen om tillatelse til å arrangere et ritt i Smålenene, skapte det stor oppstandelse. Da amtmannen fikk høre at rittet var arrangert uten at han var blitt forespurt, ga han både klubben og rytterne bøter. De best plasserte fikk seks kroner i bot, mens de dårligst plasserte ble «belønnet» med en bot på tre kroner.
De fleste sykkelklubbene hadde tidlig egne trenere, som naturlig nok holdt streng kustus. Rytterne fikk klar beskjed om å følge treningsrådene til punkt og prikke. Det bør også nevnes at syklistene på denne tiden gjerne tilhørte overklassen, og levde et noe annerledes liv enn folk flest.
En stor gjeng på treningstur Foto:NCF
Her er noen av treningsrådene rytterne måtte følge:
1. Begynn dagen med en kort spasertur og et morgenbad, eller ta en svømmetur i det frie hav. Deretter bør legemet omhyggelig gnides med et flanellstykke dyppet i en oppløsning av kamfer og vinsprit.
2. Husk at en rytters lunger og hals må være friske. Er man en sterk røyker, bør overgangen til å slutte ikke skje for hastig. Dietten er også av stor betydning. Kalvekjøtt, flesk og all slags røkt kjøtt bør under ingen omstendighet spises. Krydder bør unngås, da det fremkaller tørst.
Veiene ble bedre når bilene kom til landet etter 1900 Foto:NCF
3. Kunsten å puste er også av stor betydning. Å puste med åpen munn bør man komme bort fra snarest mulig. Forsøk alltid å puste gjennom nesen. Åndedrettsøvelser bør øves på. Trekk pusten dypt og sakte inn, slik at alle lungeceller fylles. Hold luften inne noen sekunder, og slipp den deretter rolig og naturlig ut uten påskynding. Gjenta disse øvelsene daglig inntil 20–25 ganger.
4. Det er viktig å fjerne overflødig fett fra legemet. Det kan gjøres ved svetting eller hard trening. Man bør passe på å ikke drikke for mye. Helst bør man kun drikke ved måltidene, og ikke hver gang man føler seg en smule tørst. Er man tørr i munnen, kan man hjelpe på dette ved å tygge et halmstrå eller et lite stykke tre.
5. Til middagen kan man drikke rødvin og vann sammen. Dog kan man om aftenen drikke et godt glass øl. Hvis kreftene er satt ned etter hard trening, kan man ta et glass portvin etter middagen.
Kanskje noen tips for dagens ryttere?
Først i 1904 begynte det for alvor å bli mer sving på landeveissyklingen, særlig fordi velodromen på Bygdø ble nedlagt. Norges Cykleforbund ble stiftet i 1910. Da begynte man raskt å sette distanserekorder, spesielt fra by til by. Samme år ble det også arrangert nordisk mesterskap, der Norge stilte med lag.
Det norske laget i Nordisk mesterskap i 1910 Foto:NCF
Det første norgesmesterskapet ble arrangert i 1912. Det var et temporitt over 100 kilometer, en distanse som ble kjørt helt fram til 1956. Først i 1940 ble det arrangert norgesmesterskap i fellesstart.
