Da sykkelsporten erobret Norge
Her fra Bygdø-velodromen i 1894
Banesyklingen var i lang tid både Norges og verdens mest populære publikumsidrett.Tusenvis samlet seg på velodromene rundt om i verden. Også i USA var banesyklingen den mest populære sporten. Vi snakker om perioden fra 1880 og ca.30 år framover.
Vår første sykkelklubb; Kristiania Velociped-klub ble stiftet i 1882. Ikke lenge etter det, ble det laget sykkelbaner i Kristiania.
Her ved festningen, ble sykkelbanen laget med oppkjøring av hester
Det første såkalte banerittet ble arrangert på Kontraskjæret i 1884. Rytterne syklet da på en 400 meter lang jordbane, hvor det ble konkurrert i fellesstartritt over 2 000 og 4 000 meter.
En tegning fra det første sykkelrittet på Kontraskjæret i 1884
På midten av 1880-tallet var det blitt hele 25 sykkelklubber i Norge. Blant disse var TVK i Trondheim, som fortsatt er Norges eldste sykkelklubb.
På Majorstua var det en sykkelbane med små doseringer. I tillegg ble det arrangert ritt på den 700 meter lange travbanen på Slependen. Her ble det første internasjonale sykkelrittet i Norge arrangert i 1885.
Fra Majorstua banen hvor det ble satt verdensrekord på 30 km
Interessen for rittet var så stor at det måtte settes inn ekstra tog og fem dampskip for å frakte ryttere, tilskuere og et syklende hornorkester ut til banen. Hele 20 000 tilskuere var til stede på Slependbanen denne søndagen for å overvære ryttere fra Norge, Sverige og Danmark.
I 1888 satte franskmannen Jules Debois verdensrekord på 30 kilometer med pace på Majorstubanen, med tiden 57 minutter og 52 sekunder. I samme ritt var premien i det internasjonale mesterskapsløpet over 10 000 meter på hele 700 kroner. Denne summen var på den tiden mer enn en gjennomsnittlig årslønn.
Bygdø banen som først hadde grusdekke- fikk tredekke i 1894
Så kom sykkelbanen på Bygdø. Den ble bygget i 1887, og hadde først et dekke av grus og små doseringer. Da banen ble renovert i 1894, fikk den et tredekke av furu, med doseringer på 2,5 meters høyde. Banen kunne dermed kalles en velodrom og ble regnet som en av Europas raskeste.
Fra et ritt i 1896. Hytta bak i bilde, bodde mange ryttere i sommerhalvåret for å kunne trene på banen to ganger om dagen
På rittene deltok ryttere fra blant annet Danmark, Tyskland, Frankrike, Holland og Russland. På enkelte ritt kunne det være over 20 000 tilskuere. Kong Oscar II reiste ofte fra Sverige for å overvære rittene på Bygdø-banen.
Her har ryttere krasjet, noe som ofte skjedde i ritt
Flere store ryttere samlet foran et int.ritt. Wilhelm Henie til høyre på bilde
Wilhelm Henie ble verdensmester på bane i 1894, og er vår første verdensmester i all idrett. Han var da naturlig nok den store publikumsfavoritten på Bygdø banen. Banen på Bygdø ble revet i 1904. (Ps.Alle bildene er orginale, men forbedret og justert med KI).
Ryttere fra hele Europa kom for å konkurrere på Bygdø-velodromen
