"Paris - Roubaix - et forferdelig ritt å sykle, men det vakreste å vinne"

Førstkommende søndag går klassikeren Paris- Roubaix. Her har du historien om hvordan rittet oppsto:

Fire år etter at klassikeren Liege-Bastogne-Liege startet opp, var det Paris–Roubaix som fikk sin dåp.

Etter første verdenskrig, da ruten gikk gjennom totalt ødelagte landskap, fikk Paris–Roubaix sitt varige kallenavn: L'Enfer du Nord, eller som vi kaller det her hjemme :«Helvete i Nord». Som den irske toppsyklisten Sean Kelly sa en gang; «Paris–Roubaix er et forferdelig ritt å sykle, men det vakreste å vinne».

Slik så rytterne ut etter rittet i 2021

Rittet blir av de fleste beskrevet som dronningen av klassikerne, og som et av de mest prestisjefylte rittene å vinne. Rittets mange brosteinssektorer gjør selvsagt rittet spesielt krevende. Når en rytter vinner Paris-Roubaix, er mye av karrieren reddet.

Ideen med rittet oppsto i forbindelse med at spinnerieierne i Roubaix, Theodore Vienne og Maurice Perez, ønsket å få til et ritt hvor man skulle sykle fra Paris med innkomst på velodromen i Roubaix. De presenterte ideen for avisen Le Vélo om de kunne tenke seg å arrangere et slikt ritt.

Redaktøren var absolutt positiv, men var redd det kunne bli vel kort med sine 280 km. Men at det kanskje kunne bli et fint treningsritt før Bordeaux–Paris, som var på 560 km. 

De ble til slutt enig om at rittet kunne kjøres, men først måtte man finne den riktige traseen. Derfor sendte de av gårde sykkelredaktøren Victor Breyer for å sjekke veiene mellom Paris og Roubaix.  

Når Breyer omsider kom fram til Roubaix utpå kvelden, var han totalt utslitt. Og når spinnerieierne Theodore og Maurice spurte om hva han syntes, var Breyer tydelig på at et slikt ritt ikke kunne gjennomføres.

   -Det vil være livsfarlig å sende syklistene ut på disse brosteinsveiene, sa han der han hang over sykkelstyret. 

Wout van Aert i 2021 utgaven av Paris-Roubaix

Men etter en god middag og noen drinker sammen med noen av Roubaix sykkelentusiaster, ble Breyer overbevist om at rittet kunne gjennomføres.                       

                                        Hjulpet av pacere

Men ryktene om Breyers testtur spredde seg raskt blant rytterne. For bare halvparten av de påmeldte møtte til start. Rytterne fryktet nok at syklene ikke ville tåle den tøffe påkjenningen. Men tross skepsisen, gikk startskuddet klokken 05.30 19.april 1896.

Som de fleste ritt på den tid, hadde rytterne mulighet til å ha med seg pacer-hjelp. Men som fryktet, oppsto det en rekke velt mellom tandem-pacerne og rytterne på brosteinspartiene. Det gjorde sitt til at bare fem ryttere fullførte.  

Fra 1910 ble det helt slutt med pacerhjelp. Nå skulle det bare være mannen på sykkelen som skulle avgjøre hvem som var best.

                                   Rittet var en pilegrimsreise

Fra 1915 og fram til 1919, ble rittet naturlig nok ikke kjørt på grunn av verdenskrigen. Men når arrangøren i 1919 dro av gårde for å se hvor mye av traseen som hadde overlevd de fire krigsårene, fikk de nesten sjokk.  

Her fra rittet i 1919

Til å begynne med så alt bra ut. Men når de kom nordover, begynte det å lukte kloakk og stank av råtnende storfe. Overalt var det gjørme og elendige veier. Ingen vet hvem som først beskrev det som: "Helvete i nord", men det fantes ikke noe bedre ord. Og det er i den forbindelse rittet fikk dette kallenavnet.

                                        Det største man kan vinne

For svært mange er dette rittet det største man kan vinne, foruten de store etapperittene.  

Belgierne Roger De Vlaeminck og Tom Boonen er de mestvinnende rytterne med sine fire seire. Av andre kjente ryttere har både Eddy Merckx, Francesco Moser, Fabian Cancellara og Mathieu van der Poel tre seire hver.

Mathieu van der Poel som har vunnet rittet de tre siste årene, er selvsagt en av de store favorittene foran helgens ritt.