-Jeg går min egen vei, jeg vil ikke se deg mer!
Peter Sagan, en av de største sykkel- legendene
At trener og rytter er på samme bølgelengde – forstår hverandre og er enige om treningsprinsippene – er avgjørende for at samarbeidet skal fungere.
Den tre ganger tidligere verdensmesteren Peter Sagan innrømmer i et intervju med TopCycling at samarbeidet med treneren til tider var problematisk. Spesielt i perioden da sykkelsporten beveget seg mot mer datadrevne treningsmetoder.
Peter Sagan med den Grønne poengtrøyen i Tour de France
Da Union Cycliste Internationale (UCI) rundt 2014–2015 krevde at sykkellagene skulle ha flere trenere, opplevde Sagan at ting ble vanskeligere.
– Da endret alt seg. Før det hadde jeg en treningsplan, men jeg trente også mye på følelse. Plutselig fikk jeg trenere som sa:
– Du må gjøre dette og dette for å bli en bedre klatrer, samtidig som du skal beholde spurtstyrken.
Selv om han allerede var en vinnende rytter, valgte Sagan å prøve.
– Jeg tenkte: Greit, la oss forsøke. Men det fungerte ikke. 2014 var min verste sesong til da, mintes Sagan.
Året etter gikk han til Tinkoff–Saxo, hvor han fortsatte samarbeidet med trener Bobby Julich.
– Den samme historien fortsatte. Han hadde de samme teoriene, men det fungerte ikke for meg. Etter fire måneder uten seire sa treneren at jeg var utbrent – at jeg var ferdig og aldri ville vinne igjen.
Da satte Sagan foten ned.
– Jeg sa til ham: Vet du hva? Jeg går min egen vei, du går din. Jeg vil ikke se deg igjen.
Vendepunktet kom da han begynte å samarbeide med trener Patxi Vila, som i dag er sportsdirektør i Red Bull–Bora–Hansgrohe.
– Alt forandret seg med Patxi. Han var en mer menneskelig trener. Han hadde selv vært syklist og forsto behovene til hver enkelt rytter. Med ham fant jeg balansen. Jeg følte at jeg ikke lenger måtte være en maskin. Og jeg begynte å vinne igjen.
Historien er en påminnelse om at ikke alle ryttere kan programmeres etter samme mal. For Sagan var det først da han fikk tilbake følelsen av instinkt og frihet at han virkelig kunne blomstre igjen.
