Geir Digerud hadde et sjeldent vinnerinstingt
Geir Digerud som syklet på 1970 og begynnelsen av 1980 tallet, var en fantastisk rytter med et sjeldent stort talent. Bare synd at han ikke fikk vist sitt potensiale som proff.
Som 19 åring vant Geir sitt første NM gull i tempo som senior-rytter. Noe han fortsatte å gjøre de fem kommende årene. I tillegg vant han tre NM gull på rad i fellesstart. Vi kommer selvsagt ikke utenom at han som amatør vant Telemark Rundt tre ganger, Nordisk mesterskap samt Østerrike Rundt.
Etter at Geir dro lagtempolaget inn til en historisk bronsemedalje under VM i Valkenburg i 1979, sto flere profflag og ønsket signaturen hans. Blant disse var de italienske lagene Bianchi og San Giacomo, samt det nederlandske Raleigh laget. Men som den beskjedne gutten han var, klarte han ikke å bestemme seg.
Ble proff i Italia
Men Geir valgte å forbli amatør et år til. Men etter seieren i Østerrike Rundt i 1980, klarte han ikke å si nei når han fikk tilbud fra det italienske Magniflex-Olmo laget. Geir flyttet da til Vicenza, og ble boende sammen med Knut Knudsen på pensjonatet Albergo Marchioro.
Det tok ikke lang tid før Geir markerte seg, da han allerede i sitt første proffritt fikk tredjeplass i Giro del Friuli.
Knut Knudsen som kjørte for Bianchi, lot seg imponere av Geirs sykling. «Jeg kjente jo Geir fra før av, og at han hadde prestert bra som amatør. Men når han fikk tredjeplass i Giro del Friuli, ble jeg mektig imponert», sier Knut nå mange år senere. «Med hans glimrende sykling, spesielt i bakkene, spurte lagkameratene mine hvem den lyshårete gutten var».
«De forsto da at de ville få en ny tøff konkurrent fra Norge», sier Knut og ler når han tenker tilbake.
Geir Digerud i front av feltet i Østerrike rundt da han var amatør
Da Geir i tillegg fikk tredjeplass i Trofeo Baracchi, beviste han at han var å regne med blant proffene. Året etter fikk Geir 12. plass i Lombardia Rundt, som fortsatt er det beste resultatet av en norsk rytter i denne klassikeren. I tillegg ble han nr.10. i Milan-Torino.
Byttet lag
Etter 1981 sesongen gikk Geir over til Atala-Campagnolo sammen med lagets store stjerne Gavazzi Pierino, etter at Magniflex-Olmo ble lagt ned. Geir og sveitseren Urs Freuler ble nå de eneste utlendinger på Atala-laget.
Geir Digerud til høyre i bilde, her sammen med Dag Erik Pedersen
«At Geir måtte bytte lag, i tillegg til at han måtte flytte, ble helt klart en nedtur for han», sier Knut. «Han ble nok ensom, og syntes ting ble vanskelig. Ettersom Geir ikke hadde lært seg så godt italiensk, ble det sosiale også et problem for han», sier Knut om sykkelkameraten.
Det endte med at Geir bare kjørte en sesong på Atala-laget. Han valgte å reise hjem igjen til Norge. Geir slet stadig med sykdom. Gjentatte ganger måtte han ta pauser midt i sesongen for å hvile kroppen. I 1984, i en alder av kun 28 år, la Geir opp - fysisk og psykisk utslitt. Norsk sykkelsport hadde mistet sitt største sykkeltalent, uten å hadde fått frem sitt potensialet.
Men Geir blir husket for sitt vinnerinstinkt og alle sine store seire som amatør. Og fortsatt er han den nordmann med best plassering i klassikeren «Il Lombardie»!
