– Du kjemper konstant for å holde hodet over vannet

At flere profesjonelle syklister enn tidligere tjener gode penger, er det liten tvil om. Samtidig er det også svært mange ryttere som tjener svært dårlig – særlig de som sykler for klubb- og kontinental­lag.

I dag opererer landeveissykling med fire nivåer. Nederst på rangstigen finner vi klubblagene. Deretter kommer kontinental­lagene, som utgjør tredjedivisjon. Her sykler blant annet de norske lagene Team Drali-Repsol, Lillehammer CK og Ringerike CK.

Over disse finner vi ProTeam-lagene (tidligere Pro-Tour), som er nivået under toppen. Uno-X Mobility har konkurrert på dette nivået de siste sesongene. Øverst troner WorldTour-lagene, som kjører alle WorldTour-ritt, inkludert Grand Tours og de største klassikerne. Uno-X Mobility har som kjent tatt steget opp til dette nivået foran årets sesong.

Foto.Corvors
Sykling24 ønsker å belyse hverdagen til rytterne på kontinentalnivået – de som i praksis er svært langt unna Grand Tours og monumentritt.

Totalt finnes det rundt 178 lag i denne tredjedivisjonen. Millionkontrakter i euro er ikke bare urealistisk – for mange er det motsatte virkeligheten. Flere betaler i praksis selv for å sykle og kjemper konstant for å holde hodet over vannet. Likevel gjør de alt for å prestere, i håp om å bli plukket opp av et ProTeam- eller WorldTour-lag, ofte i rollen som hjelperytter.

Men veien dit er både tøff og nådeløs. Sykkelsporten er brutal, særlig for dem utenfor toppnivået. Mange unge ryttere blir lokket av lovnader som aldri blir oppfylt.

– Mange lag sier de har planer om å bli ProTeam, men det er løgn, sier en rytter som ønsker å være anonym.

Foto:Corvors

Det samme gjelder norske juniorryttere på vei opp i seniorklassen. De er avhengige av å finne seg et lag. De aller beste kan få kontrakt på et kontinental­lag, men de fleste ender opp på klubblag i Mellom-Europa.

Interessant nok har 17 WorldTour-lag egne utviklingslag registrert som kontinental­lag. Ifølge Cyclingnews var det i 2025 registrert 91 kontinental­lag i Europa – flest i Frankrike (12) og Italia (10).

I motsetning til WorldTour- og ProTeam-lagene, som er registrert hos UCI, reguleres kontinental­lag av nasjonale forbund. Dermed varierer lønns- og arbeidsvilkår kraftig fra land til land.

Noen steder finnes minstelønn. I Frankrike behandles ryttere som profesjonelle arbeidstakere, med en minimumslønn på rundt 300 000 kroner i 2024. I Belgia gjelder tilsvarende nivå for heltidsryttere, mens ryttere under 25 år eller studenter ligger rundt 150 000 kroner.

Foto:Corvors

Likevel sliter mange lag økonomisk. Ryttere forteller om forsinkede lønninger og ubetalte premiepenger.

– Du kjemper konstant for å holde hodet over vannet, og i verste fall kan det ende med alvorlige mentale problemer, sier en anonym rytter.

Noen søker heller muligheter i Asia. I Kina finnes rundt 15 kontinental­lag, med månedslønn mellom 12 000 og 45 000 kroner.

– Det er billig å leve der. Du kan få et godt måltid for 25 kroner, sier en belgisk rytter som har konkurrert i landet.
– For første gang følte jeg meg som en profesjonell syklist.

Også Japan, Sør-Korea, Afrika og USA har en rekke kontinental­lag og tilbyr alternative karriereveier.

Mulighetene til å konkurrere er mange, men å leve av sporten er langt vanskeligere. For mange handler hverdagen mer om overlevelse enn om idrettsdrømmer. Det arbeides riktignok for å sikre betaling til alle ryttere på nivået, men foreløpig ser situasjonen mørk ut – det har neppe vært vanskeligere å drive et tredjedivisjonslag enn nå.