Tyskerne testet ut forskjellige dopmidler under krigen
En av grunnene til at det ble brukt mye dop blant syklistene i etterkrigsårene, var fordi tyskerne under krigen hadde testet ut forskjellige midler, slik at soldatene kunne tåle mer smerte og ha mer utholdenhet.
Det ble sagt at den tyske militærlegen Otto Friedrich Ranke som fant fram til mirakelstoffet Pervitin. Han fant blant annet ut at med dette middelet tålte soldatene mer smerte og mindre søvn.
Etter måneder med arbeid i laboratoriet ved Kiel University, utviklet de en D-IX-tablett, som inneholdt kokain, Pervitin, Eukodal (et smertestillende morfinpreparat) og et syntetisk kokain. Jagerpiloter hadde allerede brukt dette siste middelet som et utholdenhetsmiddel under første verdenskrig.
Etter krigen dukket en slik kombinasjon av kokain, pervitin og morfin opp i variasjoner i det profesjonelle sykkelmiljøet, og da spesielt i Frankrike og Belgia. Enkelte mente at hele 75 prosent av de profesjonelle rytterne på denne tid brukte disse midlene.
Det ble også sagt at Vest-Tysklands VM-vinnende lag i fotball i 1954 brukte pervitin.
En av syklistene man antok brukte dette, var franskmannen Jean Malléjacs. Han var en av favorittene i Tour de France i 1955, men som kollapset 10 kilometer fra toppen av Ventoux-fjellet.
Tour-legen måtte da lirke opp munnen til Malléjacs for å gi han medisin. Etter at han hadde fått en injeksjon med solukamfer og fått oksygen, kom Malléjac til bevissthet igjen. Men da gestikulerte han og ropte;» Gi meg sykkelen min, jeg må komme meg videre.»
Franskmannen Jean Malléjacs
Den franske journalisten Jacques Augendre skrev følgende om Malléjacs tilstand der han lå på bakken: «Han var fullstendig bevisstløs. Ansiktet hans var farget som et lik, og en iskald svette rant fra pannen hans. Han var ikke lenger i den virkelige verden, enda mindre i syklistenes verden og Tour de France."
Malléjac ble fraktet bort i ambulanse hvor han måtte spennes fast og senere i sykehussengen. Malléjac insisterte på at han hadde blitt dopet mot sin vilje, noe han påsto helt fram til sin død i september 2000.
På denne tid ble det sagt at doping fant sted i en rekke idretter, men at sykkelsporten var den verste i klassen. Om det i hovedsak ble brukt av de profesjonelle rytterne, tydet mye på at mange amatører også brukte prestasjonsfremmende midler. Det ble sagt at dopingen pågikk i en rekke land, deriblant Sverige. Man hadde også observert at amatørene dopet seg under de olympiske leker i 1948.
