Fra Giroens dramatiske start i 1909
Tøffe forhold for rytterne-ikke nyasfalterte veier
Ettersom Giro d’Italia starter denne uken, er det greit å fortelle litt om historien bak rittet. Her en kortversjon:
Inspirert av den franske avisen L'Auto og Henri Desgranges’ suksess med Tour de France, innså eierne av den italienske sportsavisen La Gazzetta dello Sport, at et etapperitt rundt i Italia kunne bli en økonomisk suksess.
Det var avisredaktør Tullo Morgagni som først lanserte ideen. Han fortalte aviseierne at konkurrenten Corriere della Sera planla et lignende ritt, etter suksessen de hadde hatt med et billøp gjennom Italia. Morgagni mente derfor at de måtte handle raskt for å komme konkurrenten i forkjøpet.
Utstyret var ikke som i dag, men de kjørte etapper på nærmere 40 mil
Etter tidligere suksess med rittene Milano–San Remo og Lombardia rundt, besluttet La Gazzetta dello Sport å satse. Den første Giroen ble lagt til mai 1909, med en tur-retur-rute mellom byene Milano og Napoli, fordelt på åtte etapper og tre hviledager.
13.mai 1909 kl.02.53 på natten, sto 127 ryttere klare på startstreken i Milano. Første etappe gikk til Bologna – en strekning på hele 397 kilometer. Starten gikk midt på natten, slik at rytterne skulle rekke målgang før neste kveld.
Det er vel det vi i dag kaller Gravel-sykling
Både profesjonelle og amatører deltok. Proffene syklet for sponsede lag, mens amatørene stilte alene. Mange amatører hadde trent intenst i måneder, i håp om å vise seg fram for profflagene, å sykle seg ut av fattigdom. Under rittet sov amatørene utendørs – i høystakker eller forlatte hus.
Enkelte ryttere lot seg trekkes av biler (bilde er KI-generert)
Som man gjorde i starten av Tour de France, prøvde mange ryttere å jukse i den første Giroen. Men av erfaringer fra Touren, hadde arrangøren tatt sine forhåndsregler.
På hver etappe hadde man satt opp en rekke sjekkpunkter hvor rytterne måtte innom å signere når de passerte.
Rytterne måtte slite seg gjennom utallige dårlige veier
Men enkelte ryttere var ekstra smarte. For når mørket kom sigende, hadde noen ryttere avtale med en sykkelkompis som ikke deltok, at han kunne sykle resten av etappen. Dette skjedde med at de ga kameraten startnummeret sitt, slik at han kunne sykle siste del av etappen, og da helt uthvilt. Men dette ble etter hvert oppdaget.
For å unngå dette jukset, bestemte arrangøren at alle rytterne måtte fotograferes før start, slik at dommerne kunne sammenligne bilde av rytterne som startet, med dem som kom i mål.
Rytterne måtte fotograferes før starten
Likevel ble flere ryttere diskvalifisert, da det ble avslørt at noen hadde tatt tog over lengre strekninger. Noen hadde også latt seg slepe etter biler i tau.
Siden det ikke var tillatt å få hjelp fra andre, oppsto det også jevnlig diskvalifikasjoner. Ryttere som fikk tekniske problemer de ikke klarte å løse selv, tok noen ganger imot hjelp fra publikum – noe som var strengt forbudt.
Vinneren av det første Giro d’Italia ble 26 år gamle Luigi Ganna, en murer av yrke. Han mottok 5325 lire i premie – tilsvarende rundt to årslønner på den tiden. Gannas seier ble feiret over hele Italia.
Noen tok også toget på enkelte strekninger (bilde er Ki-generert)
Kun 49 av de 127 startende fullførte rittet. Den første Giro d'Italia brukte et poengsystem i stedet for det som i dag er normal- basert på tid.
Det første rittet ble en stor suksess. Det bidro samtidig til å styrke nasjonalfølelsen i Italia, og la grunnlaget for landets sterke posisjon i internasjonal sykkelsport i flere tiår. Fra Luigi Ganna til vinnerne i dag, er Giroen fortsatt et symbol på lidenskap, utholdenhet og den tidløse spenningen på veiene gjennom Italia.
