Når drømmen om profflivet blir en kamp om å overleve
Toppidretten kan være brutal og tøff Foto:Corvos
Sykkelsporten kan se glamorøs ut fra utsiden. Bak kulissene er virkeligheten ofte en helt annen – brutal, kompromissløs og full av press.
Forventningene fra laget – og fra rytterne selv – kan være enorme. Å prestere når det virkelig gjelder, krever en psyke av stål. Mange opplever stress, tvil, ensomhet og prestasjonsangst.
Rytterne tilbringer opptil tre uker på høydetreningsleirer, både før sesongen og i forkant av Grand Tours og klassikerne.
Å ligge i front av feltet å motta folkets hyllest - er drømmen for de fleste syklister Foto:Corvos
Maten veies og registreres i apper for å balansere karbohydrater, proteiner og fett. De fleste treningsturene er strukturert, målt og optimalisert. Treningsdata sendes til trenerne, og noen gjennomfører til og med melkesyretesting på hjemmetreneren.
Samtidig skal livet se enkelt og glamorøst ut på sosiale medier. Bak bildene fra treningsleirer, ritt og eksotiske destinasjoner kan stress, angst og utbrenthet snike seg inn.
Og én ting er aldri garantert: plassen på laget.Når kontrakten går ut, står yngre talenter allerede klare til å overta.
«De ønsket yngre ryttere»
Julien Vermote- her fra Holland rundt i 2025 Foto:Corvos
Den belgiske syklisten Julien Vermote har fått kjenne på denne usikkerheten. Han har vært profesjonell siden 2011 og har gjennom karrieren vært hjelperytter for blant andre Tom Boonen, Mark Cavendish, Mathieu van der Poel og Wout van Aert.
Etter å ha kjørt for en rekke lag sto Vermote uten kontrakt foran 2026-sesongen. Det var riktignok ikke første gang han var i denne situasjonen. Hver gang hadde han klart å finne et nytt lag og fortsatt som hjelperytter.
Sykkelsporten - kanskje av de mest krevende og hardeste idrettene
Men denne gangen ble det vanskeligere. Midtveis i fjor sommer fikk Vermote beskjed om at laget ikke lenger hadde behov for hans tjenester.
– Du vet alltid at det er laget som til syvende og sist bestemmer, men det er alltid tøft, fortalte Vermote til Domestique.
Han opplevde at han fortsatt hadde en verdi for laget.
– Alle i laget sa at de var fornøyde med meg, prestasjonsmessig og alt. Jeg følte at jeg hadde en verdi for laget, men de ønsket tydeligvis yngre ryttere.
Vermote er langt fra alene.
Et arbeidsmarked som blir trangere
Tom Paquot - her som Intermarche rytter Foto:Corvos
26 år gamle Tom Paquot fikk også kjenne på hvor brutalt arbeidsmarkedet i sykkelsporten kan være.
Fusjonen mellom Lotto og Intermarché-Wanty fikk store konsekvenser for flere ryttere. Etter tre år i Intermarché-Wanty klarte ikke Paquot å sikre seg en ny kontrakt i et stadig trangere arbeidsmarked.
Det var ikke belgierens eget ønske at karrieren skulle stoppe allerede som 26-åring. Men da to lag ble til ett, ble det færre plasser.
I et intervju med RTBF fortalte Paquot:
– Jeg prøvde alt for å finne et lag. Jeg la alle kortene på bordet, men dessverre var det for mange ryttere i samme situasjon som meg. Jeg hadde ikke trodd det skulle ende slik. Etter bare to sesonger på WorldTour var det over.
Ikke bestandig så lett å reise seg igjen ……. Foto:Corvos
Han beskrev situasjonen på en treffende måte:
– Jeg var bare en gjest – en veldig god gjest. Men det finnes mange gjester på mitt nivå, og «Det gode selskap» hadde tydeligvis ikke plass til meg. Det vil ikke lenger være et startnummer festet til ryggen min. Et kapittel er over.
Kampen starter lenge før WorldTour
For dem som aldri kommer til WorldTour, kan virkeligheten være enda tøffere.
De fleste rytterne på kontinental-laget Team Drali-Repsol har nok en drøm om en plass på et World Tour lag
Bak de store lagene og millionkontraktene finnes hundrevis av ryttere som kjemper for å få en fot innenfor. De sykler for kontinentallag, ofte med beskjedne budsjetter og svært begrensede økonomiske rammer.
Det finnes hele 178 lag i denne divisjonen. For mange er millionkontrakter i euro en fjern drøm. Virkeligheten kan være den motsatte: Rytterne må i praksis betale deler av regningen selv, samtidig som de kjemper for å holde hodet over vannet.
Ikke bestandig like lett å forklare nederlagene Foto:Corvos
Likevel fortsetter de.
De trener, konkurrerer og ofrer fritid og økonomi i håp om at én god sesong, ett godt ritt eller én god prestasjon skal være nok til å bli oppdaget av et ProTeam eller WorldTour-lag.
Ofte er målet ikke å bli lagets store stjerne. Det handler først og fremst om å få en kontrakt – gjerne som hjelperytter.
Og veien dit kan være full av løfter.
– Mange lag sier de har planer om å bli ProTeam, men det er løgn, sier en rytter som ønsker å være anonym.
Også norske talenter står i kø Foto:Corvos
Det samme gjelder norske juniorryttere på vei inn i seniorklassen.
De beste kan få kontrakt med et kontinentallag, mens mange andre må søke mulighetene utenfor Norge. Flere ender opp på klubblag i Mellom-Europa, i håp om å få vist seg frem og ta det neste steget.
Samtidig har 17 WorldTour-lag egne utviklingslag registrert som kontinentallag. Ifølge Cyclingnews var det i 2025 registrert 91 kontinentallag i Europa, med Frankrike og Italia som de største nasjonene med henholdsvis 12 og 10 lag.
Men selv på dette nivået er økonomien ofte krevende.
Om du presterer - er det kanskje ikke godt nok for laget Foto:ASO
Ryttere forteller om forsinkede lønninger og ubetalte premiepenger. For noen blir kampen om å fortsette karrieren så krevende at idrettsgleden til slutt blir satt på prøve.
– Du kjemper konstant for å holde hodet over vannet, og i verste fall kan det ende med alvorlige mentale problemer, sier en anonym rytter.
Når drømmen har en pris Foto:ASO
Det er lett å se resultatene, seieren, ledertrøyene og bildene fra de store rittene. Det er langt vanskeligere å se alt som ligger bak.
De tidlige morgentimene. De endeløse treningsturene. Dietten. Testene. Dataene. Ensomheten. Presset om å levere. Og den konstante usikkerheten om hva som skjer når kontrakten går ut.
For noen ender det med en WorldTour-karriere. For andre stopper drømmen lenge før de får muligheten til å vise hva de egentlig er gode for.
Kanskje er det nettopp dette som er den delen av sykkelsporten vi sjelden ser.
For bak hver startnummerbrikke finnes en rytter som har investert år av livet sitt i én drøm.
Og i en sport der marginene kan være mindre enn et sekund, kan forskjellen mellom å få fortsette og å måtte gi seg være brutal:
Du kan være god nok – og likevel ikke være god nok til å få en plass.
