Det er tydelig store uenigheter om hvem som er tidenes beste syklist

Når man de siste femti årene har diskutert hvem som er tidenes beste syklist, har det i praksis bare vært snakk om én mann: Eddy Merckx. «Kannibalen», som han ble kalt på grunn av sin glupske seierslyst, dominerte 60- og 70-tallet.

I løpet av karrieren vant Merckx 525 internasjonale ritt, inkludert 11 Grand Tours, alle fem monumentene, tre verdensmesterskap og timesrekorden på bane. Han er dessuten den eneste rytteren som har vunnet Giro d’Italia og Tour de France tre ganger samme år.

Men etter at sloveneren Tadej Pogačar dukket opp — en rytter som vinner det meste han stiller opp i — har diskusjonen om tidenes beste syklist plutselig blitt aktuell igjen.

Selv om Pogačar foreløpig «bare» har vunnet 4 Tour de France, 10 monumenter og 108 seire totalt, og fortsatt har mange år igjen av karrieren, mener mange allerede at han har overtatt tronen.

Sammenligning av meritter

Mange synes det er vanskelig å sammenligne Pogačar og Merckx, men vi kan se på noen nøkkeltall:

• Merckx vant sin første Tour de France som 24-åring (5 totalt).
  Pogačar vant sin første som 22-åring (4 totalt).

• Merckx tok sin første VM-tittel som 22-åring (3 VM-seier).
  Pogačar tok sin første som 24-åring (2 VM-seire).

• Milano–Sanremo: Merckx 7 seire – Pogačar 0

• Flandern rundt: Merckx 2 – Pogačar 2

• Paris–Roubaix: Merckx 3 – Pogačar 0

• Il Lombardia: Merckx 2 – Pogačar 5

• Liège–Bastogne–Liège: Begge har vunnet

• Grand Tours:
  Merckx vant Tour de France, Giro d’Italia og Vuelta a España.
  Pogačar mangler fortsatt seier i Vueltaen.

Ulike epoker

For å sette det i perspektiv syklet Merckx i en tid uten wattmålere, radiokommunikasjon og aerodynamiske sykler — og kanskje mot mindre global konkurranse.

Pogačar møter derimot en mer profesjonalisert, vitenskapsdrevet og internasjonal sport.

Måler man rene resultater, er Merckx fortsatt den mestvinnende og mest dominerende syklisten. Samtidig fremstår Pogačar som den mest komplette rytteren i moderne tid. Fortsetter han i samme tempo i 5–7 år til, kan han imidlertid true Merckx’ meritter.

Tallene

• Pogačar: 108 seire på 396 løpsdager
  → seiersrate: 27,3 % (én seier hver 3,7 dag)

• Merckx: 279 seire på 879 løpsdager
  → seiersrate: 31,7 % (én seier hver 3,15 dag)

Her kommer Merckx best ut.

Hva sier rytterne selv?

Eddy Merckx:

«Tadej er utrolig sterk, det er det ingen tvil om, men vi snakker om forskjellige generasjoner. Pogačar har mindre konkurranse enn jeg hadde i min tid. Hvis det var mer, ville det vært vanskeligere for ham å vinne så mye. Når det gjelder vinnermentalitet, ser jeg definitivt noe av meg selv i ham.»

Axel Merckx:

«Pogačar er like sterk som faren min i sine beste år. Men kan han gjenta det år etter år slik far gjorde? Og vil han noen gang slå timerekorden eller vinne Milano-Sanremo sju ganger og Liège–Bastogne–Liège fem ganger? Det er tvilsomt.»

Matxin Joxean Fernández ( sportsdirektør i UAE):

«Med Tadejs stadig voksende liste over prestasjoner har sammenligningen blitt mer relevant, men personlig mener jeg man ikke bør sammenligne dem. Det er en helt annen type sykling i dag.»

Isaac del Toro:

«Jeg har bare lest om Merckx’ meritter og sett ham på video. Jeg har enorm respekt for ham, men ut fra det jeg har opplevd er Tadej den største.»

Michael Woods:

«Jeg er ikke i tvil om at Pogačar er den beste rytteren som noen gang har levd. Nå kommer toppryttere fra alle kontinenter, ikke bare Frankrike, Nederland, Belgia og Italia.»

Nairo Quintana mener Pogačar er tidenes beste, mens Vincenzo Nibali fortsatt plasserer Merckx et lite hestehode foran.

Roger De Vlaeminck  (Var stor på 1970 og 80 tallet):

«Pogačar er ikke engang verdig til å snøre Merckx’ sko.»

Konklusjon:

Det er tydelig store uenigheter om hvem som er tidenes beste syklist — og nettopp derfor er diskusjonen så interessant.
Merckx står fortsatt som historiens mest dominerende rytter, men Pogačar er den første på flere tiår som realistisk kan utfordre tronen.