En eller annen gang vil alle havne i en velt

«Jeg ble mer og mer bekymret for sikkerheten min. Jo mer kaotisk et løp ble, desto mer brøt jeg sammen mentalt. Den endte med at jeg avsluttet karrieren etter dødsfall i ritt de to siste sesongene, sier et tyske talent.

Proffsykling har en uheldig forbindelse med krasj. Høye hastigheter, et stort felt og svært drevne utøvere som benytter enhver sjanse til å vinne, fører til at noen ryttere overskrider grensene for grep og tilgjengelig plass, noe som resulterer i krasj.

Det har selvfølgelig også vært bekymringer rundt løypedesign og sikkerhet, med ryttere og rytterforeninger som har påpekt det de anser som utrygge løpsforhold som har ført til krasj. Det er ikke bare i rittene også, men ute på trening skjer det noen ganger krasj, og det kan ha alvorlige konsekvenser.

Wout van Aert har avslørt hvordan hans tilnærming til racing fundamentalt endret seg etter flere alvorlige krasj i 2024, før han kom tilbake med etappeseire i Giro d'Italia og Tour de France denne sesongen. 

«Jeg turte ikke å kaste meg uti, og jeg var splittet mellom å være glad for at jeg ikke krasjet, og samtidig frustrert fordi jeg ikke var i posisjon», sa Van Aert til Het Nieuwsblad om vårkampanjen sin. «Jeg oppdaget at det å bare sykle videre ikke gjorde meg glad.»

 Hastigheten er utrolig høye

Roglich uttrykte forbauselse over dagens hastigheter i profesjonell sykling, og sammenlignet feltet med motorsykkelracing. «Jeg kaller allerede feltet MotoGP. Hastighetene er virkelig utrolige, forbløffende», sa han, og spådde at neste år ville bli enda raskere. Data fra ProCyclingStats bekrefter at Rogličs følelse stemmer. 2025-sesongen var offisielt den raskeste i WorldTour-historien, med en gjennomsnittsfart på 42,874 km/t. Det er en økning på seks prosent sammenlignet med for bare fem år siden.

Livredd foran hver spurt

Nacer Bouhanni som la opp i 2023 etter 13 år i forskjellige lag som FDJ, Cofidis og Arkéa, har nå løftet på lokket med sine traumer og frykt for velt: «Når du etter hvert ble livredd foran hver spurt, var det ikke noe poeng å holde på lenger», sa den franske sprinteren til L'Equipe. Han tok i alt 70 seire, inkludert seks etapper i Giro d'Italia og Vuelta a España, pluss en fransk landeveistittel.

Den pensjonerte sprinteren er en av flere nåværende og tidligere syklister som har ønsket å sette fokus på alle de stygge veltene i proffsyklingen. L'Equipe laget da i samarbeid med rytterne en nettdokumentar som het« Crash, peloton sous tension », som utforsket de mentale og fysiske sidene av krasj i proffsyklingen.

 Da Bouhannis siste seier kom i La Roue Tourangelle i mars 2023, kalte han sykling: «Den farligste sporten i verden».

Brudd på nakkevirvel

Han mintes da også en av sine verste krasjer som kom i Tour of Turkey i 2022. Ulykken skjedde da en mann gikk rett ut i veien da feltet kom kjørende. Flere ryttere, inkludert han selv, havnet da i en voldsom kollisjon, og pådro seg et brudd i en nakkevirvel. Han valgte til slutt å legge opp etter 2023 sesongen:

«Jeg ble en skygge av meg selv etter det krasjet. At jeg holdt på å bli lam påvirket meg såpass mye, at jeg forsto at sykkelkarrieren var over.»

En annen som ikke klarte å takle sykkelsportens farer, var 21 årige tidligere Zwift Academy rytteren Louiz Kitzki:

«Jeg ble mer og mer bekymret for sikkerheten min. Jo mer kaotisk et løp ble, desto mer brøt jeg sammen mentalt. Den endte med at jeg avsluttet karrieren etter dødsfall i ritt de to siste sesongene, sier det tyske talentet.

Han beskrev i et tankevekkende Instagram-innlegg hvordan bortgangen til Samuele Privitera , i Giro Ciclistico Valle D'Aosta i juli, og norske André Drege i Tour of Austria i 2024, påvirket hans mentale tilstand.  

Her Marc Cavendish i en stygg velt

Svært bekymret

Michael Woods annonserte sin pensjonisttilværelse etter 12 år med offer og lidelse. Han skrev en avslørende blogg under fjorårets Tour de France, der han fremhevet farene og kravene med profesjonell sykkelsport. Han hadde hatt flere ulykker og skader som forverret bekymringene hans. Han brakk kragebeinet i mars i fjor og ble deretter tvunget til å avbryte Tour de Suisse med en lungeinfeksjon. Nok var nok, sa han.

Premier Tech-rytteren Simon Clarke er av dem som også har reflektert over endringene i sporten i løpet av sin 17 år lange karriere:

«Hastighetene er blitt høyere, - vi trener hardere, men den store forskjellen er utstyret, syklene og drakten. Vi kjører alle i aerodynamikkdrakter,- aerohjelmer og aerosykler som gjør at vi sykler mye raskere enn tidligere. 

De høye hastighetene har selvsagt bidratt til økende bekymringer rundt sikkerheten i rittene. De siste årene har vi sett store skader på profilerte ryttere som Jonas Vingegaard, Remco Evenepoel og Wout van Aert, samt Gino Mäders død under Tour de Suisse.

 «Det er også blitt flere og flere hindringer på veien. Det er ikke alltid så gøy å komme dundrende ned en vei med en rekke trafikkøyer på rekke og rad i midten av veien. Husker at et løpsnotat viste at vi hadde 180 hinder underveis, som var én per kilometer! Slikt er selvsagt ikke bra.»

SafeR er viktig

«Men UCI har absolutt gjort en innsats for å håndtere sikkerhetsproblemer. Blant annet dannet SafeR-gruppen og innført regler med gule kort for å tvinge syklister til å følge sikkerhetsreglene», sier Clarke.

 «Men SafeR gjør en veldig god jobb. Ikke minst at de nå gjennomgår hver eneste løype, og har et panel som ser på en direktesendt video av løypa og stiller spørsmål om hvilke sikkerhetstiltak som er gjort i potensielle farlige områder. Dette er ting som aldri skjedde tidligere».

Adam Hansen som er rytternes talsperson, sier at det nå er utarbeidet arbeidsgrupper hvor flere toppsprintere sammen med UCI-kommissærer, prøver å få bedret reglene for en gjensidige forståelsen på hvordan ting bør være. Han avslører også at det er planer om å lage en sprinthåndbok, – en enkel og krystallklar veiledning som skisserer hva som er og hva som ikke er tillatt i en spurt. Målet er å gjøre det lett å forstå for alle.

Likevel mener Adam Hansen at det er mer som må gjøres: «Vi må fokusere mer på å finne ut hvordan vi skal klare å redusere alle veltene underveis i løpene, men det er dessverre ikke så enkelt.»