Kanskje dette er noe for dagens proffryttere?

En tydeligvis iskald opplevelse for rytterne! ( Bilde er KI-generert )
Som syklist er det flere deler av kroppen som virkelig får kjørt seg. Bena er selvsagt i arbeid hele tiden, men det er ikke til å komme bort fra at også rumpeballene er blant dem som utsettes for mest belastning.
Mange har sikkert opplevd å bli ømme bak etter mange timer på sykkelsetet. For å unngå dette finnes det mange råd: Juster setehøyden, reis deg opp på pedalene innimellom,- smør deg med vaselin – eller invester i et gelésete.
Men noen ganger er de gode gamle kjerringrådene vel så effektive. Og selv om rådet som følger kanskje ikke kommer fra en kjerring, så stammer det fra en norsk sykkeltrener på 1950-tallet.
Han het Rolf Paulsen og syklet for Sagene. Paulsen var av mange regnet som en ekspert på trening. Da nye sykkelklubber ble etablert rundt om i landet, ble han ofte sendt ut av Sykkelforbundet for å lære bort syklingens mange finesser.
Da Horten og Omegn Cykleklubb ble stiftet i 1953, var Paulsen raskt på plass. Det var tidlig på våren, og snøen lå fortsatt i veikanten. Likevel tok han med klubbens juniorer ut på en lengre treningstur rundt på Vestfolds veier.
Etter å ha syklet ti mil, stoppet de ved et vann der isen nettopp hadde gått. Her ba Paulsen guttene om å trekke ned buksene og sette seg ned med rumpeballene i det iskalde vannet.
«Her skal dere sitte i ett minutt. Da vil rumpeballene herdes og tåle belastningen av å sitte lenge på et sykkelsete», forklarte Paulsen til de noe overraskede ungguttene.
Kanskje er dette Paulsen-rådet – et iskaldt minutt i isvann – noe også dagens ryttere kunne hatt nytte av?



