Med Tadej Pogačars overlegenhet, dukker det stadig opp kommentarer at han er negativ for sporten, mens andre mener det motsatte.

Tadej Pogacar fra fjorårets Il Lombardia

«I utgangspunktet er det ikke bra at Pogačar er så mye bedre enn alle oss andre. På den annen side er det flott for sporten å ha en ekte superstjerne", sier UNO-X rytteren Johannes Kulset.

De med negativt fortegn, mener at med Pogačars suverenitet, vil spenningen reduseres. Hvis én rytter er klart sterkere enn de fleste, kan det svekke dramaturgien i rittene. I en sport med historisk belastning, kan denne ekstreme dominans trigge skeptiske reaksjoner, selv uten grunn.

Mens de som synes at dominansen hans er positiv, mener at Pogačar hever nivået og er en inspirasjon for yngre ryttere. At han angriper ofte langt fra mål,- tar risiko og kjører aggressivt, er noe tilskuerne og TV-seerne liker.

Vi lar en tidligere samt to nåværende proffer fortelle litt om hva de tenker om Pogačar dominans: Neilson Powless som sykler for EF Education-EasyPost, mener at Tadej Pogačar  

suverenitet er utfordrende for konkurrentene, men gunstig for sykkelsportens arv, noe som avslører blandede følelser om å kjøre mot den slovenske superstjernen. Til tross for at han erkjenner frustrasjoner med å konkurrere med en så dominerende rytter, uttrykker Powless i et intervju med Wieler Revue, at han har en delt beundring for verdensmesteren.

Kan være deprimerende

«Noen ganger kan det være ganske deprimerende når man kjører mot UAE som er så dominerende. Men alle lag gjør jo alt de kan for å vinne, men hvis bare noen få har muligheten til det, kan det være vanskelig for bærekraften til sporten vår», sier Powless.

Den amerikanske rytteren, som tok en av fjorårssesongens største overraskelser ved å vinne «Dwars door Vlaanderen», mener seieren var en viktig påminnelse om at sykling fortsatt er uforutsigbar. Powless refererte også til lagkameraten Ben Healys vits etter Liège-Bastogne-Liège, da iren spurte Tadej når han hadde planer om å legge opp. Selv om den var humoristisk ment, fremhevet den fortvilelsen noen ryttere føler når de konkurrerer mot en så eksepsjonelle rytter. Men Powless finner også inspirasjon med å kjøre løp sammen med Pogačar.

Neilson Powless

Skulle ønske jeg hadde bena hans!

«Klart jeg beundrer hans styrke, men jeg skulle gjerne ønsket at jeg hadde beina hans en dag. Men for å være ærlig, kommer han ikke til å være slik for alltid, for en sykkelkarriere varer lengst i femten år», sier Powless. «Men det ville vært et privilegium å få stå på pallen med ham en dag. Og hvem vet, kanskje jeg en dag til og med slår ham. Dwars door Vlaanderen ga meg jo selvtillit.» sier en smilende Neilson Powless i intervjuet med Wieler Revue.     

Snart 21 år gamle Johannes Kulset, som er yngstemann på UNO-X laget, mener Tadej Pogačar overlegenhet både har positive og negative sider:

«I utgangspunktet er det ikke bra at Pogačar er så mye bedre enn alle oss andre. På den annen side er det flott for sporten å ha en ekte superstjerne. Han og Van der Poel er store navn som bringer oppmerksomhet og fans til sporten. Du ser det i Flandern eller Lombardia, -folkemengdene rundt UAE- og Alpecin-bussene er utrolige. Men det er også ille hvis interessen synker fordi folk vet at Pogačar vil vinne. Hvis spenningen blir borte, er jo ikke det bra for sporten.

For min del, merker jeg at når han står på startstreken, tror du ikke på seier. Men når han ikke stiller, vet alle at det er en mulighet for å vinne, sier Kulset, som håper å få kjøre Giroen i år. Men en rytter håper han blir hjemme!

Tadej Pogacar fra Strade Bianche 2025

«Hvis Pogačar ikke kjører Giroen, vet alle at løpet vil bli annerledes. Det vil automatisk bli flere brudd og flere muligheter for oss andre. Derfor tror jeg det vil være bra, spesielt for mange unge ryttere å stille i Giroen, i stedet for å bli stressa med Pogačars kjøring i Touren.»

Danske Per Bausager som kjørte proff på 1980 tallet, sier til den danske nettsiden Feltet, at han bare ser positive sider med Tadej Pogačar dominans:

«At Pogačar ødelegger sykkelsporten, - at det ikke er noen spenning når han er med, og at det for ham er en 'walk in the park' når han kjører alene hjem i et 100 kilometer langt brudd. - Ingen av disse påstandene stemmer.
Pogačar kan kun "ødelegge" de rittene han kjører, og det er faktisk ganske få. Han er heller ikke en garantert vinner i alle løp han stiller. For hans vinnerstatistikk viser at han taper flere løp enn han vinner. Det ser bare ikke slik ut, fordi hans seire er så overveldende, at de overskrider alt annet.

Tadej Pogacar er en populær rytter hos publikum

Han sier selv, at han under sine lange brudd, ofte er på grensen og er i tvil om han vil klare det – selv om det ser lett ut for alle andre. Selv når han er i rød sone, og kroppen skriker, -viser ansiktet hans ingenting, - han har heller ingen grimaser. Det er bare slik han viser seg utad, men sannheten er en annen.  

Jeg mener han har økt interessen for sykkelsporten. Han inspirerer andre til en mer offensiv kjørestil, og han trekker en ny generasjon av fans til rittene og har gitt sporten et ansikt.

Hvis man ønsker Pogačar vekk, ville sporten neppe blitt mer uforutsigbart. Uten Pogačar hadde Evenepoel vunnet VM med et minutt, - EM med tre og Lombardia med halvannet. Vingegaard hadde vunnet Touren, og Van der Poel ville gjort hva han ville i flere klassikere.

Pogačar ødelegger ikke sykkelsporten. Han viser at lidelse og skjønnhet ikke behøver å utelukke hverandre - men at de tvert imot går hånd i hånd.