Tim ga aldri ga opp - han hadde troen og lyktes

23 år gamle Tim Edvard M.H. Pettersen fra Alta er en syklist som aldri ga seg, om han opp igjennom årene møtte mye motgang. I dag er han Norges beste banesprinter – og en av dem som satser aller hardest. Men veien dit har vært alt annet enn enkel.

Tim vokste opp i Finnmarks største by og drev med en rekke idretter som ung: judo, fotball og langrenn før han til slutt fant terrengsykkelen.  Sykkelinteressen kom naturlig. Faren var ivrig turrytter og hadde syklet Styrkeprøven flere ganger. Tim fikk etter hvert terrengsykkel og deltok blant annet i barneutgaven av Offroad Finnmark.

– Jeg syntes det var skikkelig gøy. Det var da jeg begynte å trene seriøst. Første nasjonale ritt kom sent, men ga mersmak. Da jeg ble nummer seks under junior-NM i terreng på Konnerud, skjønte jeg at jeg kunne få til noe som syklist – hvis jeg bare satset, sier Tim.

Resultatene uteble

For å ta neste steg flyttet han sørover til NTG Kongsvinger. Han fortsatte med terreng, men fikk også prøve seg på landeveien i Belgia. Men resultatene uteble, og frustrasjonen vokste.

-Jeg forsto ikke hvorfor jeg ikke fikk det til. Jeg følte meg utenfor og mistet selvtillit.

En andreplass bak Per Strand Hagenes i junior-NM ga et lite løft, men ingen landslagsplass. Men Tim fortsatte satsingen, men det gikk trått og han slet med selvtilliten.

-Jeg hadde det vanskelig på den tiden. For det første fikk jeg ingen resultater. I tillegg følte jeg at jeg ble sett på som en tulling. Sikkert fordi jeg hadde så mye energi og pratet med alle, og gjerne høyt. Og at jeg var nordfra gjorde også sitt. Jeg trivdes ikke, hverken i miljøet eller med meg selv. Men jeg sto på med håp om at resultatene skulle komme, men det gjorde de bare ikke, forteller Tim.

Ønsket å bli en god landeveisrytter

 Men i sitt første seniorår fikk han andre plass i U-23 NM bak Tord Gudmundstad.

- Det var selvsagt oppløftende. Men det ble med det. Og året etter fikk jeg ikke til noen ting. Men fikk året etter 2.plass i gate-NM i Sandnes. Det var jo bra det, men det var jo ikke gaterytter jeg ville bli, jeg ville bli en skikkelig god landeveisrytter, sier Tim, og fortsetter.

– Jeg hadde mye watt, men begynte å innse at jeg var for tung til å bli god på landevei. Jeg gikk ned over sju kilo på litt over to måneder. Det ble helt feil. Jeg mistet gnisten.

Til slutt flyttet han nordover igjen. Etter en pause fikk han kontrakt med kontinentallaget Global 6 Cycling i Belgia, men heller ikke der kom gjennombruddet. På vei hjem begynte tankene å vandre.

– Jeg tenkte: Jeg er robust og eksplosiv – kanskje jeg passer på bane? På veien hjem kjøpte jeg en banesykkel, forteller Altaværingen.

Tim flyttet til Sola og fikk hybel rett ved velodromen. Med Sebastian Kartfjord som trener, følte han at ting var på rett vei.

– Alt gikk lekende lett. Jeg hevdet meg raskt på trening. Endelig hadde jeg funnet plassen min, sier Tim.

Alle foto: Kjetil Birkedal

Verden smilte til han igjen

Gjennombruddet kom umiddelbart: To måneder etter banekurset tok han NM-gull både i sprint og keirin. Gutten som i flere år hadde prøvd og prøvd, men ikke lyktes, hadde nå funnet plassen sin på sykkelkartet. Han var blitt den beste banesprinteren i Norge, og verden smilte til han igjen.

Siden har medaljene kommet jevnt. Samtidig jobber han som snekker ved siden av satsingen.

– Man blir ikke rik av banesykling. Det er godt å ha noe ved siden av – ikke minst penger til mat, sier han og ler.

Internasjonalt har han også markert seg. Under EM i Tyrkia i februar satte han norsk rekord på 200 meter flying med 9,703 sekunder og nådde 1/16-finalen i sprint. I Keirin kom han helt til semifinalen.

Målene er klare:

– I helgen kjører han World Cup i Australia. I april går turen til Hongkong og Malaysia. Men drømmen er VM i Kina i oktober. Hvis ikke, er neste mål OL i Los Angeles 2028. Jeg har troen, avslutter den sympatiske banesyklisten.

Historien om Tim Edvard M.H. Pettersen handler om å finne sin riktige hylle som syklist. Ikke alle blir Tour de France rytter – men sykkelsporten har plass til mange typer.

Tim fant sin plass på velodromen. Kanskje ser vi ham på TV-skjermen under OL i 2028.