Profesjonell kvinnesykling har vokst raskt de siste årene, både i omfang, status og økonomi.
Om kvinnesyklingen har fått høyere status, opplever flere lag betydelige økonomiske utfordringer. Tall viser at Women’s WorldTour samlet sett vil ha færre ryttere i 2026 enn i fjor.
Overfor WielerFlits forklarer en sportsdirektør at dette blant annet skyldes økende lønnsutgifter kombinert med stagnerende sponsorinntekter. De best finansierte kvinnelagene opererer med årlige budsjetter på rundt 6–7 millioner euro, mens de beste herrelagene ligger på over 40 millioner.
Samtidig har lønnsnivået for kvinnelige syklister gjennomgått store endringer. Før 2020 fantes det ingen standardisert lønnsstruktur, og mange ryttere var avhengige av premiepenger, personlige sponsoravtaler eller deltidsjobber for å opprettholde karrieren. Innføringen av minstelønn i 2020 ble derfor et vendepunkt og ga langt større økonomisk trygghet.
Nederlandske Marianne Vos
Ifølge WeLoveCycling har lønningene økt med rundt 30 prosent årlig de siste tre årene.
I 2025 var minimumslønnen i Women’s WorldTour:
Selvstendig næringsdrivende: ca. 735 000 kroner
Ansatte ryttere: minst 450 000 kroner
For nyprofesjonelle var nivået noe lavere – henholdsvis rundt 610 000 og 375 000 kroner. Selvstendig næringsdrivende mottar høyere bruttoinntekt fordi de selv dekker forsikring og sosiale kostnader.
Fra 2025 ble det også opprettet en ProTeam-kategori med grunnlønn på 240 000 kroner, noe som gjorde at enda flere kvinner fikk garantert lønn.
En agent opplyser at de fleste kontraktene for 2025-sesongen lå mellom 885 000 og 1 million kroner, mens gjennomsnittslønnen for menn er rundt 6 millioner.
Nederlandske Demi Vollering
Kvinner som jevnlig oppnår topp-10-plasseringer i store ritt kan tjene 2–5 millioner kroner årlig. De best betalte, inkludert Grand Tour-vinnere og verdensmestere, ligger gjerne mellom 3,5 og 6 millioner. Enkelte superstjerner tjener mer: Annemiek van Vleuten hadde før karriereslutt over 10 millioner kroner i årslønn, et nivå Demi Vollering også har i dag.
Det er liten tvil om at kvinnesyklingen har tatt store steg mot bedre likestilling, særlig gjennom minstelønnsordninger som gir etterlengtet stabilitet. Likevel gjenstår betydelige forskjeller sammenlignet med herresyklingen, spesielt i toppsjiktet. Videre vekst i sponsing, mediedekning og investeringer vil være avgjørende for å tette gapet – og for at kvinnesyklingen skal fortsette fremgangen.
