Dag Otto om Tourens store forvandling

Dag Otto viner Norges første etappeseier i Tour de France i 1987 Foto:Corvos

Syv norske ryttere har til sammen vunnet 21 etappeseire i Tour de France. Den ferskeste kom da Søren Wærenskjold gikk til topps forrige uke. Den aller første sto Dag Otto Lauritzen for, da han skrev norsk sykkelhistorie med etappeseieren i 1987.

I dag er Dag Otto fortsatt tett på verdens største sykkelritt gjennom sin jobb for TV2. Som syklist og TV 2-ekspert har han vært til stede i Tour de France hele 36 ganger og har fulgt utviklingen på nært hold.

Dag Otto kjørte for 7-Eleven i årene 1987-90 Foto:Corvos

Sykling24 tok en prat med Dag Otto om hvordan sporten har endret seg siden han selv syklet Touren på 1980- og 90-tallet.

– Det er en helt annen kultur i dag enn da jeg syklet. Først og fremst går det mye fortere. Syklene, utstyret og bekledningen har utviklet seg enormt, sier Lauritzen.

– Når det gjelder trening, tror jeg ikke vi trente mindre enn dagens ryttere. Men selve rittene er helt annerledes. I dag angripes det fra start, nesten uansett hva slags etappe det er.

Han beskriver et felt som tidligere var langt mer hierarkisk.

– Den gangen var det noen «konger» i feltet som styrte mye av tempoet, særlig første halvdelen av etappen. Underveis kunne de melde at i dag tar vi det rolig de første ti milene, fordi vi skal over flere fjellpass på slutten av dagen.

Bernard Hinault med gul trøye - kjent som en av "kongene" i feltet

– Hvis en ung og uerfaren rytter prøvde å stikke tidlig, kunne en av disse «kongene» sykle opp med laget sitt og si: «Kom deg tilbake. Husk at det er langt til mål.» Da hadde han egentlig ikke noe valg. Slik er det heldigvis helt slutt på i dag.

Kjørte nesten 1000 kilometer mer

Etappene i Touren var lengre på den tid da Dag Otto syklet Foto: Graham Watson

Også etappene var betydelig lengre da Dag Otto syklet.

– Vi syklet lengre etapper og hadde færre hviledager. Jeg husker en etappe var på over 260 kilometer. Tempoetappene var også vesentlig lengre. I 1994 hadde vi faktisk to tempoetapper på henholdsvis 64 og 66 kilometer. I dag kjører de stort sett en tempoetappe som er langt kortere.

I tillegg besto Tour de France tidligere av flere etapper.

– Vi hadde 25 etapper, mens dagens ryttere sykler 21. Totalt syklet vi rundt 4500 kilometer. I dag er den totale distansen omtrent 3500. Det er nesten 1000 kilometer mindre, forteller Dag Otto.

Her fra VM i Japan i 1990 Foto:Corvos

Amerikanerne tenkte nytt

Lauritzen syklet blant annet på det amerikanske 7-Eleven-laget, som var pionerer på flere områder.

– For oss var amerikanerne et friskt pust inn i Tour de France. Franskmennene var veldig tradisjonelle, mens amerikanerne tenkte nytt.

Blant nyvinningene hadde laget egen kokk.

– Vi var det første laget som hadde egen kokk i Tour de France. Han kjørte rundt i en egen campingbil. Mens konkurrentene våre spiste det hotellene serverte, fikk vi spesialtilpasset mat.

– Vi bodde som regel på hotell sammen med flere lag. Mens de måtte vente lenge på middagen, fikk vi servert maten nesten med en gang av vår egen kokk. Men i dag har jo alle lagene egne kokker med seg.

Når det gjelder ernæring, har det skjedd utrolig mye. I dag spiser rytterne mye riktigere enn det vi gjorde. Mens vi spiste bananer under rittet, tar rytterne i dag i seg energi-geler.

Fra VM i Oslo i 1993 da Dag Otto ble nr.7 Foto:Corvos

Kapteinen tok avgjørelsene

På Lauritzens tid fantes heller ikke dagens radiokommunikasjon.

– På min tid var det kapteinen som hadde ansvaret under rittet. Han bestemte når vi skulle kjøre inn brudd, hvem som skulle dra opp for spurteren og hvordan laget skulle disponere kreftene. I dag er jo det meste ansvaret flyttet over til sportsdirektøren.

– Han forteller rytterne over radiokommunikasjonen hva og når ting skal gjøres.

Det er én ting Dag Otto savner.

– Jeg synes faktisk den delen av sykkelsporten når jeg syklet var mer fascinerende, at vi måtte tenke selv. Det gjorde faktisk rittene mer spennende.

Dag Otto til høyre på bilde under Flandern Rundt Foto:Corvos

De første med radio

Ironisk nok var det nettopp Motorola laget som Dag Otto kjørte for i 1991 og 92, som var de første til å ta i bruk radiokommunikasjon.

– Motorola var hovedsponsoren vår, og de kom med de første mobiltelefonene som kunne brukes under rittene. Også her var amerikanerne først ute. I starten var det bare lagkapteinen som hadde kontakt med sportsdirektøren. Han kunne snakke med lagbilen og formidle beskjedene videre til oss andre.

Etter hvert fikk alle rytterne mottakere.

– Da kunne alle høre beskjedene, men det var fortsatt bare én som kunne snakke tilbake. Etter hvert tok stadig flere lag teknologien i bruk.

Fra personbiler til luksusbusser

Lagapparatet har også gjennomgått en enorm utvikling.

– I mange år hadde vi bare vanlige personbiler med sykler på taket. Flere lag hadde også campingvogner i tillegg.

Dag Otto vinner her en etappe i Spania rundt i 1993 Foto:Corvos

Så kom de første lagbussene.

– Husker det første laget som stilte med en liten lagbuss. Da tok det ikke lang tid før nesten alle hadde det. Men den gang var bussene små sammenlignet med dagens. Nå har bussene kjøkken, dusjer, TV og alt mulig om bord.

– En helt annen sykkel

Utstyret er heller ikke til å kjenne igjen.

– Dagens sykler er i en helt annen klasse enn dem vi brukte. Rammene, hjulene og aerodynamikken er på et helt annet nivå.

Dag Otto i prat med Atle Kvålsvoll foran et ritt Foto:Corvos

Han trekker fram en sammenligning han har hørt flere ganger.

– Det blir sagt at dersom en av dagens ryttere hadde syklet Tour de France på en sykkel med stålramme fra min tid, ville han brukt rundt halvannen time lenger totalt.

Lønningene har skutt i været

Også økonomien har utviklet seg kraftig.

– Dagens ryttere tjener mye mer enn vi gjorde. Men det begynte å skje noe da Greg LeMond kom inn i sporten. Han satte en ny standard som løftet lønningene for alle, og fikk syklingens første millionkontrakt i dollar. I dag er det anslagsvis 80 som tjener mer enn 10 mill. kroner i året i herrefeltet, sier Dag Otto.

Greg Lemond som vant Touren tre ganger - var en pioner på flere områder

Likevel understreker Lauritzen at han ikke savner alt ved dagens sykkelsport.

– Ting er blitt veldig strukturert nå. Nesten alt blir styrt av sportsdirektører, trenere og ernæringsfysiologer. Heldigvis var det ikke slik da jeg syklet. Vi måtte faktisk bruke hodet litt selv. Det tror jeg var ganske sunt, avslutter den alltid like blide Dag Otto.