Italieneren Alfredo Binda regnes som den første store legenden i internasjonal sykkelsport

Alfredo Binda ble den første til å vinne Giro d’Italia fem ganger. I tillegg ble han verdensmester tre ganger og vant en rekke seire i Milan-Sanremo og Lombardie Rundt. Ikke rart han kalles "Il Campionissimo".

Binda ble født i Cittiglio i 1902, men flyttet til Nice i Frankrike som tenåring. Her bodde han hos sin onkel og jobbet som lærling som gipser. Når han ikke jobbet, brukte han og broren Primo tiden med å sykle. Etterhvert meldte de seg inn i sykkelklubben i Nice. Det tok ikke lang tid før Alfredo hevdet seg helt i toppen av resultatlistene.

Som 22 åring, ble han fristet til å kjøre Lombardia rundt. Spesielt fordi «King of the Mountains» prisen på Ghisallo-stigningen, var på hele 500 lire. Det endte med at han vant bergprisen, og ble nummer fire i rittet. Dette resulterte i at han fikk kontrakt med det gode Legnano laget. Allerede året etter, i 1925 ble han spurt om han ville kjøre Giro d’Italia.   Costante Girardengo var den store favoritten, som hadde vunnet rittet to ganger tidligere. Han var elsket av det italienske folket og angivelig av det fascistiske regimet. Alle forventet at han skulle ta hjem seieren.

Alfredo Binda hylles etter en av sine mange triumfer

127 ryttere sto på startstreken i Milano, og som vanlig var det bare italienere. En trend som fortsatte helt til 1950-tallet, på grunn av Italias fascistiske politikk. Rittet hadde 12 etapper, hvor gjennomsnittslengden på etappene lå på rundt 28 mil.

Girardengo vant både andre og fjerde etappe, og ledet da som forventet. Men etter 4.etappe overtok Binda ledelsen. En ledelse han aldri ga fra seg. Binda vant Giroen sammenlagt, fem minutter foran Girardengo.                              

Han virket kald og rar

Året etter vant Binda det aller første proff-VM, foran nettopp Girardengo. Binda skulle nå dominere Giroen i mange år. Men tross sine suksesser, holdt 'Il Campionissimo', som han snart fikk som kallenavn, seg mye for seg selv. For folket, virket han litt rar og kald. Men det var slik han ønsket å være. 

I Giroen i 1929 utgjorde han en milepæl, da han vant åtte etapper etter hverandre og selvsagt sammenlagt. I motsetning til hva som var vanlig når noen vant slik Binda gjorde, fikk han ingen heltestatus. Han ble rett og slett anklaget for å vinne uten tilsynelatende noen stor innsats. Det likte ikke italienerne.

Etter at Binda hadde vunnet fire Giroer, og de tre siste på rad, oppstod det en av de mest overraskende og pinlige situasjonene i sykkelhistorien. For sponsoren og arrangøren av Giroen, La Gazzeta dello Sport, foreslo nå at Binda skulle sykle med en tyngre sykkel eller starte senere enn de andre på hver etappe.

Var redd interessen ville dale

Dette fordi de var redd for at interessen for rittet ville dale med Bindas overlegenhet. La Gazetta var også redd for at salget av aviser ville falle, og at rittet ville bli kjedelig om man ikke tok grep. 

Men Binda nektet å sykle med en tyngre sykkel eller starte senere enn de andre. Men ettersom de visste at Binda var svært glad i penger, tilbød de han en god slump med penger for ikke å starte. Etter mye fram og tilbake, godtok Binda dette. Men han forlangte den summen han ville fått om han hadde vunnet, pluss en god del mer. Totalt fikk han ca. 22 500 lire.

Etter å ha vunnet over 120 ritt, ga Binda seg i 1935. Binda gikk inn i Giro d'Italia historien med fem seire som kun har blitt matchet av Fausto Coppi og Eddy Merckx. Rekorden hans med 41 etappeseire, sto inntil Mario Cipollini brøt den i 2003, da han tok sin 42.seier.