– Dette kan redde karrierer og forhindre alvorlige skader

Bilde til venstre er laget med KI-verktøy - Til høyre : Protypen på airbagen
«Det finnes bare to typer proffsyklister: de som har hatt en stor ulykke, og de som kommer til å få en», sier Aerobag-medgründer Quinton Van Loggerenberg til cyclingnews.
Det belgiske oppstartsselskapet Aerobag har nå utviklet et lettvekts airbagsystem som skal redusere alvorlige sykkelskader dramatisk. Ved krasj blåses slitesterke TPU-rør opp rundt nakke og rygg på brøkdelen av et sekund og beskytter kroppens mest utsatte områder. Minst to WorldTour-lag tester allerede løsningen.
Noen syklister går gjennom karrieren uten alvorlige skader, men for profesjonelle ryttere handler det ofte mer om når – ikke om – de krasjer. Hvert år blir dusinvis hardt skadet i ritt og på trening, i tillegg til de mange ulykkene blant mosjonister verden over. Sammenlignet med andre idretter har sykling fortsatt et beskjedent nivå av beskyttelsesteknologi.
Airbagsystemet består av en liten 3D-printet enhet med oppladbart USB-C-batteri. Totalvekten er foreløpig under 700 gram. Airbagen er integrert i bibshortsen og fylles på omtrent ett hundredels sekund.
Hvor stor beskyttelsen faktisk er, er vanskelig å tallfeste uten reelle krasjtester.
– Jeg kan si at den er betydelig. Setter jeg et konkret tall, vil noen kritisere meg, sier Van Loggerenberg.

Aerobag er foreløpig ikke i salg og er anslått å koste rundt 750–850 euro. Lagene tester nå vekt, pusteevne, aerodynamikk, pålitelig utløsning og – viktigst – om rytterne faktisk vil bruke det.
Adam Hansen, president i rytternes interesseorganisasjon CPA, er positiv, men avventende:
– Vi ønsker ikke å gjøre det obligatorisk ennå. Først må vi finne riktig måte å implementere det på.
Han tror likevel utviklingen er uunngåelig.
– Om fem eller ti år vil man spørre: Var det mulig at man syklet uten airbagsystem?
Van Loggerenberg deler optimismen:
– Dette kan redde karrierer og forhindre alvorlige skader – særlig de meningsløse ulykkene rytteren ikke kan kontrollere.
Om kollisjonsputer blir standardutstyr i feltet gjenstår å se. Men om utviklingen fortsetter, kan fremtidens syklister snart se tilbake og undre seg over hvordan sporten noen gang klarte seg uten.



